Flått og Borrelia i Norge - Vivian Kjelland

Vivian Kjelland er forsker/forskningsveileder ved Sørlandet sykehus HF og ved Universitetet i Agder. Hovedfokus for forskningen er flått og Borrelia, men hun jobber også med andre flåttbårne bakterier og virus.
Hun har tidligere gjennomført et doktorgradsarbeide med avhandlingen "Borrelia burgdorferi in Southern Norway - A piece of the puzzle".

Read english version

Flått finnes i de fleste deler av verden, og det er til nå identifisert mer enn 900 arter. De mange flåttartene har ulik geografisk utbredelse, og viktigst i Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus). Denne flåtten er også kjent under andre navn, deriblant hanntikk, skaubjønn eller tege. Den kan bære med seg en rekke bakterier og virus som kan overføres til dyr og mennesker og forårsake sykdom.

Den vanligste er Borrelia-bakterien, som forårsaker Lyme borreliose (LB). Flåtten kan også være infisert med andre smittestoff som kan gi sykdommene babesiose (”blodpiss”), anaplasmose (“sjodogg”) og flåttbåren encefalitt (TBE). En rekke faktorer, deriblant økt forekomst av rådyr, gjengroing av vegetasjon og klimaendringer, har ført til at mengden flått har økt i løpet av de siste tiårene. Det er også indikasjoner på at flåtten etablerer seg på nye steder i landet. Dette har medført en økning i antall sykdomstilfeller, både av LB og av andre flåttbårne sykdommer.

I forbindelse med et doktorgradsprosjekt utført i samarbeid mellom Norges Veterinærhøgskole (NVH), Universitetet i Agder (UiA) og Sørlandet Sykehus (SSHF) er det gjennomført omfattende felt- og laboratoriestudier for å bidra til økt kunnskap innen feltet. I dette prosjektet ble det blant annet samlet inn flått fra Sør-Norge, hvor man finner den høyeste forekomsten av flåttbårne sykdommer i Norge. Disse ble analysert for å få finne ut hvor stor andel av flåtten som var infisert med Borrelia-bakterien, og for å finne ut hvilke Borrelia-typer vi har i Norge.

I gjennomsnitt ble det funnet at omtrent 25 % av den sør-norske flåtten var bærere av Borrelia-bakterien, men resultatene viste også at det var store variasjoner fra sted til sted. Borrelia-bakteriene utgjør en gruppe av flere såkalte genotyper (“underarter”), hvorav minst tre, Borrelia burgdorferi sensu stricto, Borrelia garinii og Borrelia afzelii, forårsaker sykdom hos mennesker. Alle de kjente sykdomsfremkallende genotypene som er funnet ellers i Europa ble også funnet i den norske flåttpopulasjonen, men også her så man variasjoner fra sted til sted. En svensk studie undersøker nå risikoen for smitteoverføring etter flåttbitt. 

 

Flåtten tar sine blodmåltider fra et bredt spekter av verter, inkludert fugler, firfirsler og pattedyr, og disse dyrene bidrar ulikt til LB-biologien. Doktorgradsprosjektet inkluderer studier av flere vertsdyr (trekkfugl, hare, rådyr og elg) i forhold til flått og Borrelia.

Trekkfugl sprer flått

Voksne-hunnflatt-venter_VK

Fugler, spesielt de som finner mat på bakken, er også utsatt for flått og flåttbårne sykdommer. Vanligvis finner man noen få flått på hver fugl, men i enkelte tilfeller kan man se at hele ansiktet til fuglen er dekket av små flått som suger blod. Det er ukjent i hvilken grad fuglene plages av dette. I forbindelse med prosjektet ble det samlet inn flått fra trekkfugl, ettersom disse anses å være viktige i den globale spredningen av flått og flåttbårne sykdommer. Flått fra 6538 trekkfugl fanget ved Lista fuglestasjon, ble analysert for Borrelia-infeksjon. Undersøkelsen støtter antagelsen om at fugler er viktige i spredningen av flått, og at de kan være delvis ansvarlige for utbredelsen av de ulike genotypene av Borrelia i Europa.

Til tross for dette er det ingen grunn til å slutte å mate småfuglene. De flåttene som eventuelt skulle falle av fuglene på og omkring fuglebrettet er mette etter å ha sugd seg fulle av blod fra fuglene før de slapp taket, og er ikke på utkikk etter neste “bytte” på omtrent et år. For at de skal overleve frem til dette, er flåtten avhengig av en rekke faktorer, deriblant må vegetasjonen/løvdekket der den ramler ned være tykt nok til å gi flåtten beskyttelse mot uttørking samt ly for vinteren. Ved å holde gress og buskas nede vil man effektivt ødelegge flåttens sjanser til å overleve.

Nedgang i harebestanden skyldes ikke Borrelia-infeksjon

Harepopulasjonen i Norge ser ut til å være i sterk nedgang, og jegere fra Sør-Norge bekymrer seg over stadige funn av selvdøde harer. Ettersom flåttmengden i naturen har økt de siste årene, lurte man på om Borrelia-infeksjon etter flåttbitt kunne være en mulig forklaring på nedgangen. Døde og syke harer ble derfor samlet inn fra Aust- og Vest-Agder, og sendt til Veterinærinstituttet for obduksjon. Vevsprøver og flått fra harene ble sendt til Borrelia-analyser ved UiA. Resultatene fra analysene indikerer at Borrelia-infeksjon med spredning fra flåttens bittsted til blod eller indre organer sjelden forekommer hos harer, og at bakterien antagelig ikke spiller en viktig rolle i den antatte populasjonsnedgangen. Så hva annet kan være årsaken til nedgangen i bestanden? Det finnes en rekke mulige forklaringer på dette, deriblant er det foreslått at nedgangen kan skyldes økologisk konkurranse mellom rådyr og hare.

Mindre Borrelia i flått som har sugd blod fra hjortedyr?

flatteggDen rollen hjortedyr spiller i LB-økologien, er et tema for debatt. Det er et kjent faktum at der det er flere dyr, vil det være flere flått (forutsatt at andre miljømessige faktorer som klima og vegetasjon legger til rette for flåttens overlevelse). Men, enkelte dyrearter, deriblant rådyr, ser ut til å ha en “uttynnende” effekt på Borrelia-bakterien. Dette kan forklares ved at det finnes stoffer (“kompliment”) i blodet til disse dyrene som dreper bakterien. Hvis en flått er smittet med Borrelia, vil bakteriene hovedsakelig befinne seg i magen på flåtten. Når flåtten så suger blod fra et rådyr, kan rådyr-kompliment drepe bakteriene mens de er i magen til flåtten, og derved redusere eller fjerne smitten i flåtten. For å undersøke dette nærmere, ble det i regi av Veterinærinstituttet skåret av et øre fra rådyr og elg som ble skutt i Agder-fylkene i løpet av jaktsesongen. Flått ble plukket av ørene, og sendt til UiA for Borrelia-analyse. Resultatene indikerer faktisk at det er en lavere forekomst av Borrelia-bakterien i flått som har sugd blod av rådyr og elg, enn det som finnes i flått hentet fra terrenget.

Til tross for dette er det ikke slik at flåtten er “ufarlig” der det er mye rådyr. Rådyr er gode vertsdyr for flåtten; i gjennomsnitt ble det i denne studien funnet hele 52 flått pr rådyr-øre! Et høyt antall rådyr vil altså medføre et høyt antall flått i terrenget. Mange av disse vil suge blod fra andre dyr, og disse kan ha en motsatt effekt på Borrelia; for eksempel er en rekke musearter gode reservoarer for bakterien, og vil sørge for at mange flått blir smittet.

Forskning på flått og flåttbårne sykdommer

Skogflåtten har 3 utviklingsstadier; larve, nymfe, voksen hann (helt sort) og voksen hunn (sort og rød) (foto: Vivian Kjelland)

Flått og flåttbårne sykdommer er et viktig forskningsområde ettersom en økt forekomst av vektorbårne sykdommer regnes for å være den største helsefaren et varmere klima vil føre med seg. Skogflåtten blir trolig den største utfordringen fordi et varmere klima legger til rette for større geografisk utbredelse, økt bestand og lengre aktivitetsperiode gjennom året. UiA og SSHF har definert forskning på flått og flåttbårne sykdommer som et satsingsområde for begge institusjonene. Et overordnet mål for UiA og SSHF er – ved hjelp av bred forskningsbasert kunnskap – å bidra til å kartlegge forekomst av flått og flåttbårne sykdommer i Norge, forebygge flåttbårne sykdommer, optimalisere diagnostiske metoder og å tilby best mulig behandling til pasienter.  Les mer om flåttforskning på UiA her.

 

Norsk Lyme Borreliose-Forening gir ikke nødvendigvis støtte til alt som skrives i denne spalten, og det er ingen forutsetning at gjesteskribentene deler NLBF sine synspunkter

Følg oss