Andre flåttbårne sykdommer

  • Kjøttallergi (rødt kjøtt) utløst av flåttbitt

    Det er ikke kun patogener i flått som kan gi dyr og mennesker alvorlige helseproblemer, og mye står ubesvart. Kjente forskere stiller spørsmålet om flåtten bør klassifiseres som giftig og spyttet til flåtten er i dag gjenstand for stor oppmerksomhet. En vet foreløpig ikke hvorfor såkalte ikke-paralyserende flåttyper også av og til har paralyserende egenskaper. Professor Catherine Hill drøfter i denne videoen andre problemer knyttet til flått, allergi og sykdom. Personer rammet av kjøttallergi etter flåttbitt har vært relativt hyppig beskrevet i våre naboland og har fått en del oppmerksomhet i media. Det første offisielle norske tilfellet ble ikke påvist før i 2017 (Haukeland sykehus) og kjøttallergi utløst av flåttbitt er antagelig underdiagnostisert i Norge.

    Kjøttutløst allergi var ikke tidligere ansett som reell allergi. Den kjente forfatteren John Grisham og hans kones opplevelse med allergien beskrives i Allergic Living. Amerikanske forskere linker i en ny, liten studie sensitivitet overfor alpha-Gal til hjertesykdom, men understreker behovet for at det bør gjøres større studier.

  • Andre flåttbårne sykdommer

    Det er velkjent at flåtten kan overføre en lang rekke sykdommer både til dyr og mennesker. Sykdommer som finnes både hos dyr og mennesker kalles zoonotiske sykdommer, og mange av de sykdommene som overføres av flått, er zoonoser. De flåttbårne zoonosene er likevel ikke med i rapportene fra Folkehelseinstituttets overvåkning av zoonoser hos mennesker. Den best kjente flåttbårne sykdommen er Lyme borreliose. Andre aktuelle flåttbårne patogener i Norge er Anaplasma, Babesia, Bartonella, Rickettsia helvetica,  Neoehrlichia og Tularemi (harepest). Disse har fått lite oppmerksomhet i norsk humanmedisin, og følgelig blir testing gjort helt unntaksvis. Det er sannsynlig at flere av disse sykdommene er sterkt undervurdert.

    Flåtten kan også overføre TBE-virus (Tick borne encephalitis), en del tilfeller av denne virusinfeksjonen er påvist i Norge.

    Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet er et system for å holde oversikt over utbredelsen av en del infeksjonssykdommer. Lyme borreliose (bare påviste tilfeller i stadium 2 og 3) og Tularemi blir registert her.

  • Anaplasma phagocytophilum

    Anaplasma phagocytophilum (tidligere Ehrlichia) er den mest utbredte flåttbårne bakterien hos husdyr i Norge, og den forårsaker store tap av sau.

    Det har blitt klart at denne mikroorganismen kan gi sykdom hos mange andre arter, også hos menneske. Human granulocytær anaplasmose ble dokumentert i Norge i 1999. Sykdommen har så langt ikke blitt ansett å være utbredt blant mennesker i Norge. Bakterien infiserer lymfocytter, og vil føre til svekkelse av immunforsvaret. Uten andre kompliserende faktorer (f.eks. andre infeksjoner) tror man at A. phagocytophilum gir kortvarig og relativt mild sykdom. Man vet lite om et eventuelt kronisk forløp. Erfaringer fra USA tyder på at anaplasmose kan være en vanlig samtidig infeksjon med Lyme Borreliose, noe som poteniselt kan gi et mer komplisert sykdomsforløp.
    Typiske symptomer på Anaplasmose vil være feber, hodepine, muskelsmerter og leddsmerter. Diagnose kan stilles ved hjelp av serologi, PCR og mikroskopi.

    Snorre Stuen : Human anaplasmose - en skjult sykdom i Norge ?

  • Babesia

    Babesia er en blodparasitt som er veldig utbredt blant pattedyr, biologisk minner den mye om Malaria. Over 100 forskjellige Babesia-typer er kjent men bare et fåtall er vist å være sykdomsframkallende hos menneske. En ny stamme ble karakterisert i Tyskland i 2007, Babesia EU1, etter et tilfelle av sykdom, og det har vist seg at denne stammen er mer utbredt i enkelte områder av Europa enn de best kjente stammene B. divergens og B. microti (link til artikkel om Babesia i flått på ei øy i Nederland). Babesiaparasittene går inn i røde blodceller der de oppformerer seg og blir frigjort til blodvæsken for så å infisere flere røde blodceller. Foreløpig er det bare ett offisielt påvist tilfelle av babesiose hos menneske i Norge. Mennesker med intakt milt og normal immunrespons vil vanligvis holde en slik infeksjon i sjakk.

    Typiske symptomer på babesiose kan være feber, influensalignende sykdom, utmattelse, hodepine, frysninger, svetteanfall, muskelsmerter, leddsmerter og mørkfarga urin. Babesia kan gi svært alvorlig sykdom, særlig hos personer uten milt, men det er også kjent at infeksjonen kan ha et mildere kronisk forløp, eller at man kan ha en sub-klinisk infeksjon uten symptomer. Babesiose kan forekomme sammen med Lyme borreliose, og symptomene overlapper. Dette kan gjøre diagnostisering vanskelig.  

    Diagnose kan stilles ved hjelp av serologi, PCR, immunfluorescens eller vanlig mikroskopi. I Norge finnes ingen innarbeidet rutine for laboratorietesting av denne sykdommen, siden den ansees som veldig sjelden. Det finnes mange europeiske laboratorier som kan teste for antistoffer mot de vanligste humanpatogene stammene, dvs. B. divergens og B. microti. Det finnes også laboratorier som kan utføre PCR-testing for Babesia, men klinisk sensitivitet for metoden er ikke kjent. I Giemsa-fargede blodutstryk vil Babesia typisk komme til syne som ringstrukturer inne i de røde blodcellene. Ser man 4 slike små ringer forbundet som et kors inni blodcella (”Malteserkors”), så er det bevis for Babesia-infeksjon. Mikroskopi kan lett overse infeksjon hvis en lav andel av blodcellene er infisert. 

    For mer informasjon:
    Hunfeld,K.-P., Hildebrandt,A., Gray,J.S., 2008. Babesiosis: Recent insights into an ancient disease. International Journal for Parasitology 38, 1219-1237.

    When to suspect and how to monitor Babesiosis - Artikkel av E. Mylonakis (MD)

     

  • Bartonella

    Bartonella sp. er en gruppe bakterier som kan gi sykdom både hos dyr og mennesker. Den blir oftest satt i forbindelse med katt, og kan bli overført gjennom katteklor; derav navnet Cat scratch disease, katteklorsyke. Det er imidlertid kjent at flått kan overføre Bartonella. I en europeisk undersøkelse fant de Bartonella sp. eller nært beslektede arter i over 70 % av skogflåttene som ble undersøkt. Undersøkelser fra Mellom-Europa tyder på at hjortelusflua kan overføre Bartonella til mennesker. Hjortelusflua har spredd seg i sørøstlige deler av Norge de siste årene.
     
    Bartonella-bakterier kan infisere røde blodceller, endotelceller og makrofager, og kan gi langvarige infeksjoner som er vanskelig å behandle. Symptomer kan være utmattelse, muskelsmerter, lever- og/eller miltforstørrelse, magesmerter, hodepine, kognitiv dysfunksjon, hovne lymfekjertler. En bartonellainfeksjon kan gi et variert symptombilde, og en akutt infeksjon kan gi et annet symptombilde enn en kronisk infeksjon.

    Noen av de som er infisert kan få hudmanifestasjoner; eksempelvis små, røde, irrugulære hevelser i huden som ofte opptrer i klynger (erythematous papules). Diagnose stilles vanligvis ved hjelp av serologi og PCR, men disse vil bare gi utslag på de vanlige stammene som er kjent og som testene er laget for.

    For mer informasjon:
    Billeter,S.A., Levy,M.G., Chomel,B.B., Breitschwerdt,E.B., 2008. Vector transmission of Bartonella species with emphasis on the potential for tick transmission. Med. Vet. Entomol.,22(1), 1-15.

  • Tularemi (harepest)

    Tularemi forårsakes av bakterien Francisella tularensis, og man finner den først og fremst hos ville dyr, spesielt hos gnagere. Bakterien kan overføres til mennesker ved kontakt med syke eller døde dyr, ved å drikke infisert vann og ved flåttbitt/myggstikk. Smitte kan også overføres gjennom infisert støv som blir pustet inn. En ny rapport fra Sveits (2018) dokumenterer harepest hos et par joggere som i det samme området ble angrepet av en hissig musvåk. Det forekommer lokale utbrudd av harepest (oppdatert informasjon finnes på hjemmesiden til Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet). Bakterien ser ut til å ha spredd seg østfra i Europa, og Chinmay Dwibedi mfl. gjorde funn i 2015 som støtter Pavlovskys tidligere forslag om at når F. tularensis først har etablert seg i et nytt område, så blir bakterien der og nye utbrudd kan forventes.

    Harepestbakterien ble første gang påvist i flått i Norge i 1953, men er omtalt av dr. Theodor Tjøtta i 1930 i hans beskrivelse av de første dokumenterte tilfeller av tularemi i Norge. Det er senere dokumentert smitte fra flått i en rapport (Vestfold), men tularemi kan smitte via en rekke kilder med flere forskjellige sykdomsbilder, og gir ofte, uten riktig behandling, langvarig sykdom. Det ble meldt inn 92 tilfeller av harepest hos menneske i 2017, hvorav ett dødsfall. Den europeiske varianten av harepest er vanligvis ikke dødelig. Unntaksvis kan underliggende sykdom medføre dødsfall ved smitte av harepest, slik tilfellet var for en person fra Aurdal i 2017. Diagnostikk utføres ved St. Olavs hospital.

     

  • TBE - Tick Borne Encephalitis

    TBE skyldes et virus som kan gi hjernebetennelse. Viruset finnes i mus (reservoar) og overføres til mennesker via flått. Bare 0,1–1,0 % av flåtten er infisert i utsatte områder. I en tiårsperiode fram til 2007 ble det registrert 26 tilfeller av TBE der personene ble smitta i Norge, de fleste i Agder-fylkene.

    Typiske symptomer første uka er feber, hodepine og muskelsmerter. Deretter vil en del (ca. 30 %) få symptomer på hjernebetennelse ( søvnløshet, forvirring, evt. oppkast, nakkestivhet og pareser). Ofte en langvarig periode med hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnvansker. Nevropsykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige.

    Diagnose stilles ved hjelp av antistoffpåvisning i serum eller spinalvæske. Det finnes vaksine, og den anbefales til personer som bor eller oppholder seg ute i naturen i områder der sykdommen er endemisk. Les mer om TBE på Folkehelseinstituttet sine sider.

Følg oss