Behandling

Behandling og valg av antibiotika er ei sak for autorisert lege

Valg av behandlingsopplegg for seint stadium av Lyme borreliose er omstridt. Den amerikanske organisasjonen IDSA står for det konservative synet som ligg til grunn for anbefalte behandlingsopplegg i dei fleste andre land, også i Europa. ILADS, også ein amerikansk organisasjon, står for eit syn som seier at pasientane må få individuell behandling og at det svært ofte trengs langvarig behandling i seint stadium av LB. Dei meiner også at kombinasjonsbehandling med fleire typar antibiotika kan vere nødvendig for å bekjempe infeksjonen.

Vanlig behandlingspraksis er 200 mg doxycyclin  pr. dag i 14 dagar (litt avhengig av kroppsvekt mv.). Nokre få pasientar med langvarig lidelse får tilbud om intravenøs behandling, vanlegvis med ceftriaxone (inntil 2 g / dag i 2 eller 4 veker)  eller doxycycline. Det er dokumentert at berre eit fåtall av hardt ramma pasientar med langvarig lidelse blir  friske/ bedre av standardbehandlinga, og det synes noko uklart kvifor denne praksisen får stå. 

Kombinasjonsbehandling blir anbefalt av mange legar fordi Borrelia-bakterien både kan finnast intracellulært og ekstracellulært i kroppsvæsker (blod o.a.), og fordi bakterien kan ha forskjellige former (vegetativ form, cysteform m.m.). Forskjellige typar antibiotika vil kunne ha forskjellig effekt i dei ulike nisjene og på dei ulike formene. Ofte går metronidazol, tinidazol eller hydroxychloroquin inn som ein av komponentane i kombinasjonsbehandling.

Norske anbefalingar for behandling er oppsummert i ein artikkel av Ljøstad og Mygland, publisert i Tidsskriftet for Den norske Lægeforening, nr 10, 2008. Andre kjente bidrag i denne debatten finn du hos den EU-baserte organisasjonen EUCALB, hos Deutsche Borreliose-Gesellschaft (Diagnostikk og behandling av Lyme borreliose) og ILADS.  

Jarish-Herxheimer-reaksjon 

De fleste borreliosepasienter som får effektiv behandling opplever en midlertidig forverring av tilstanden. Dette er en velkjent og veldokumentert reaksjon som kalles Jarish-Herxheimer-reaksjon (JH-reaksjon). Intensitet og varighet av denne perioden med forverring kan variere mye, både mellom personer og mellom typer av antibiotika.

JH-reaksjon kan arte seg på forskjellig vis, fra trøtthet og utmattelse til kraftig forverring av alle symptomer, og at nye symptomer oppstår. Reaksjonen kan oppstå umiddelbart, særlig ved IV-behandling, men det er like vanlig at den oppstår etter én eller flere dager, opptil 2–3 uker etter start av behandling.

Årsaken til reaksjonen er omdiskutert. Det er foreslått at årsaken kan være frigjøring av endo-toksin-lignende stoffer eller antigener fra døde eller dødende bakterier, men en eksakt forklaring på patogenesen finnes ikke per i dag (Mosby's Medical Dictionary, 9th edition. © 2009, Elsevier.) 

Jarish-Herxheimer-reaksjonen er best kjent fra behandling av syfilis, og langt fra alle leger knytter dette opp mot Lyme Borreliose. I flere tilfeller har behandling blitt avbrutt fordi denne reaksjonen har blitt tolket som at pasienten ikke tåler behandlingen. Sterk JH-reaksjon kan tvert imot være en god indikasjon på at antibiotikaen er effektiv. 

Vi må her legge til at det kan være vanskelig å skille JH-reaksjon fra enkelte bivirkninger av antibiotika, og enkelte pasienter kan naturligvis ha allergiske reaksjoner mot enkelte medikamenter.

Jarish-Herxheimer-reaksjon er en systemisk immunologisk reaksjon som kan forekomme ved antibiotikabehandling av enkelte infeksjoner. Den er best kjent fra behandling av syfilis, men kan også forekomme ved behandling av borreliose. Reaksjonen beskrives forskjellig i ulike medisinske artikler og oppslagsverk. I det norske legemiddelverkets preparatomtale av antibiotikumet Cefotaxim står følgende: "Ved behandling av borreliose kan en Jarish-Herxheimer-reaksjon utvikle seg i løpet av de første dagene av behandlingen. Forekomsten av ett eller flere av de følgende symptomene har vært rapportert etter flere ukers behandling av borreliose: hudutslett, kløe, feber, leukopeni, økning i leverenzymer, vanskeligheter med å puste, ubehag i ledd." Andre kilder nevner også utslag som hodepine og muskelsmerter.

Følg oss