Nyheter

25 millioner til forskningsprosjekt på borreliose

Borrsci gruppeForskere fra mange norske fagmiljø, helseforetak, Folkehelseinstituttet, flere universitetsmiljø, og Norsk Lyme Borreliose-Forening, har samarbeidet om prosjektsøknaden "Lyme borreliosis; a scientific approach to reduce diagnostic and therapeutic uncertainties (BorrSci)". Midlene er bevilget gjennom helseforetakene, mens behandling og kvalitetssikring av søknader har gått gjennom Norges forskningsråd. Søknaden blei innvilget og tildelt 25 millioner kroner, i sterk konkurranse med mange andre gode prosjektsøknader på andre fagområder. Harald Reiso, rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus, er prosjektleder for "BorrSci".

Prosjektgruppa hadde sitt første møte i forbindelse med NorTick 4.-5. februar (ikke alle var til stede på bildet)

Bakgrunnen for prosjektet er den hverdagen både leger og pasienter opplever i forhold til borreliose. Det er mye usikkerhet omkring diagnostikken, symptomene kan være mange og til dels uspesifikke, og laboratorietestene har sine begrensninger. Spesielt vanskelig er situasjonen for pasienter som opplever langvarige plager etter flåttbitt, enten fordi de har vedvarende symptomer etter standard behandling, eller fordi de ikke oppfyller alle diagnosekriterier men likevel er blitt langvarig syke etter flåttbitt. Det er for lite kunnskap omkring årsakene til slike lagvarige plager, og dette har ført til en vanskelig situasjon der meninger står steilt mot hverandre.
Hovedmålet med prosjektet er å redusere graden av uenighet og usikkerhet omkring flåttbårne sykdommer, gjennom å skaffe mer kunnskap omkring diagnostikk og behandling, og patogenese av Lyme borreliose. Prosjektet er planlagt med flere arbeidspakker på forskjellige temaer.
Et viktig tema er å prøve å få grunnlag for en bedre forståelse av det som ofte kalles "kronisk borreliose", altså langvarige sykdom etter flåttbitt, enten plagene har vært vedvarende etter standard behandling for påvist borreliose, eller at diagnosen har blitt stilt seint i sykdomsforløpet, og dermed blitt vanskeligere å behandle. Muligheten for tilstedeværelse av andre flåttbårne infeksjoner er også del av dette temaet. Man ønsker å kartlegge forekomst og kliniske trekk ved "kronisk borreliose", samt andre flåttbårne infeksjoner. Dette er en problemstilling NLBF finner svært interessant.
En del av prosjektet er en behandlingsstudie der man vil sammenligne dagens anbefalte behandlingsregime ved nevroborreliose med en noe lengre behandling. NLBF er noe tvilende til utbyttet av dette delprosjektet, siden vi mener at det vitenskaplige grunnlaget for valg av alternativt behandlingsregime ikke er godt nok. Derfor er vi redd for at utfallet er gitt i utgangspunktet. Vi skal likevel ikke utelukke at noen pasienter med tidlig stadium av nevroborreliose vil kunne ha nytte av denne forlenga behandlingen, slik at andelen pasienter som får langvarige plager kan bli noe redusert.
BorrSci Bilde 2En meget interessant del av prosjektet går på å studere hvordan immunforsvaret responderer på borrelia-smitte, og hvorfor dette kan være så forskjellig fra person til person. For å beskrive disse forskjellene, og å forstå sykdomsutviklingen bedre, er det planlagt å bruke et bredt utvalg av analysemetoder, fra påvisning av antistoff til nye molekylærbiologiske teknikker. Det er også planlagt å se på om det er slik at vedvarende plager etter nevroborreliose rammer genetisk pre-disponerte personer. Videre vil en vurdere nevropsykologiske profiler og MR bilder av sentralnervesystemet til personer rammet av nevroborreliose. Datagrunnlaget for immun-, gen- og MR-delene av studien kommer fra personer i delstudien som omhandler langtidsplager etter borreliose, og fra personer med nevroborreliose i behandlingsdelen av studien.
Som del av prosjektet er det også planlagt å bygge opp en biobank. Det er et system for å oppbevare prøvemateriale fra godt definerte borreliose-pasienter, slik at prøvene kan brukes i forskningssammenheng seinere.
Norsk Lyme Borreliose-Forening sin rolle i prosessen med prosjektsøknaden har vært å formidle pasienters erfaringer og prøve å påvirke prioriteringer av problemstillinger ut fra våre interesser. Noen synspunkter har vi fått gjennomslag for, andre ikke. Slik vil det alltid være i samarbeidsprosjekter mellom mange parter. Når prosjektet nå er innvilget, vil NLBF bidra med rekruttering av pasienter til enkelte av delprosjektene. Hvordan og når dette skal foregå, er foreløpig ikke klart. Når det blir aktuelt å sende ut invitasjon til å delta, vil det bli gitt nærmere informasjon om hva dette går ut på og hva som er betingelsene for å delta.
NLBF har forventninger til at prosjektet vil bidra til bedre forståelse av flåttbårne sykdommer og til en bedre situasjon for pasientene på sikt.


Prosjektleder Harald Reiso, sammen med Tone Synnestvedt fra NLBF på bilde.

 

Følg oss