Stingstudien – Hvor stor risiko er det for å bli syk ved flåttbitt?

Til sommeren starter et nytt forskningsprosjekt opp på Tromøy Legesenter i Arendal. Hvis du er i nærheten og blir bitt av flått kan du ta flåtten med deg til legekontoret og så undersøkes flåtten og du parallelt. Studien er en gren av en større studie i Sverige hvor man til sammen vil samle inn 10.000 flått som har bitt mennesker. Meningen er å undersøke hvor stor risikoen egentlig er for å bli syk etter flåttbitt.
Av Knut Eirik Eliassen

Bakgrunn

Flått kan overføre bakterier og virus som kan forårsake sykdom hos mennesker. Risikoen for å bli smittet ved et flåttbitt er ikke kjent. Man har funnet antistoffer mot Borreliabakterier hos personer som aldri har hatt symptom på infeksjon, og man kan derfor anta at mange ikke blir syke av smitte. I denne studien skal man følge personer med flåttbitt i tre måneder etter bittet. Flåtten skal analyseres for eventuelle bakterier eller virus. De som deltar i undersøkelsen avgir blodprøve i forbindelse med flåttbittet, og tre måneder senere. I tillegg svares det på spørreskjema. Formålet med studien er å øke kunnskapen om risiko for sykdom ved flåttbitt, samt å se på faktorer som kan forklare hvorfor noen blir syke av flåttbitt, andre ikke. Studien har utgangspunkt ved Linköpings universitet i Sverige. Den norske delen av studien utføres ved Tromøy legesenter. Forhåpentlig vil flere legekontor bli med etter hvert.

Undersøkelser

Personen som er bitt leverer flåtten, svarer på spørreskjema og får tatt blodprøve uten legetime. Hvis han eller hun skulle få tegn til rød ring rundt flåttbittet, eller andre symptomer på sykdom etter flåttbittet, må de ta ny kontakt med lege for vurdering og eventuelt behandling.

Blodprøver

blodtestBlodprøvene som tas analyseres for antistoffer. Antistoffer dannes av immunforsvaret etter at man har vært i kontakt med bakterier eller virus, og man kan se på antistoffene hva slags bakterier eller virus de er dannet som forsvar mot. Ved å sammenligne blodprøven tatt like etter flåttbittet med blodprøven tatt 3 måneder etterpå, kan man se om kroppen har reagert mot eventuelle smittestoffer i flåtten.

Siden aktuelle flått undersøkes for innhold av smittestoff vil man få et bilde av hvor stor andel av flått som har smittestoff i seg. En vil og kunne se hvor stor andel det er av personer som bites av flått med for eksempel borreliabakterier, som danner antistoffer mot bakteriene.

Flått og blodprøver undersøkes blant annet i forhold til smittestoffene Borreliabakterier, skogflåttencefalitt (TBE)-virus, Anaplasmosebakterier og Rickettsiabakterier.

Uten at man vet hvorfor, blir personer syke i ulik grad når de utsettes for samme smittestoff. En del av blodprøvene vil derfor også undersøkes i forhold til immunrelaterte gener, for å se om det kan ha sammenheng med hvem som blir syke eller ikke etter flåttbitt.

Resultater

Dette er en undersøkelse som vil øke kunnskapen om risiko for sykdom etter flåttbitt. Undersøkelsen kalles STING-studien i Sverige. Forhold når det gjelder flått virker svært like i Sverige og Norge, og siden Tromøya og Arendalsområdet er blant de mest utsatte stedene for flåttbitt i Norge, ønsker Tromøy legesenter å bidra til studien. Alle over 18 år som blir bitt av flått og befinner seg i Arendalsområdet kan delta. Det lar seg ikke gjøre å sende flått og blodprøver fra andre steder i landet. Det koster ikke noe å delta i undersøkelsen.

Hva innebærer studien?

Undersøkelse av flåttDen som vil delta møter opp på Tromøy legesenter med flåtten som har bitt seg fast. Om den fortsatt sitter på, fjernes den der. Om man selv har fjernet den tas den med i et syltetøysglass eller lignende. Flåtten behøver ikke være levende, men skal være så hel som mulig.

Deltagerne får et kort spørreskjema om hvor han eller hun oppholdt deg da de fikk flåttbittet, hvor lenge flåtten har sittet på, om han eller hun har hatt mange flåttbitt tidligere eller har vært syk etter flåttbitt tidligere. Det er også noen spørsmål om vaksiner for å kunne vurdere om eventuelle antistoffer kommer fra vaksiner eller smitte fra flått.

Det tas blodprøver samme dag som deltageren møter opp og tre måneder senere. De to blodprøvene sammenlignes for å se om det har blitt dannet antistoffer mot flåttbåren sykdom, noe som kan tyde på at det har vært smitte i den flåtten som har bitt deg. Man kan utvikle antistoffer selv om man ikke blir syk.

Hvis noen får sykdom som kan ha sammenheng med flåttbittet før det har gått tre måneder, skal de oppsøke Tromøy legesenter eller fastlegen sin uavhengig av studien. Dette kan for eksempel være dersom det utvikler seg et utslett rundt bittstedet som sprer seg utover som en rød ring i huden (Erythema migrans). Får deltageren influensalignende symptomer eller feber de nærmeste dagene etter flåttbittet, bør også lege kontaktes. Det vil da bli tatt nye blodprøver. Hvis deltageren oppsøker annen lege, kan prosjektledelsen på Tromøy kontakte aktuell lege for å innhente prosjektrelevant informasjon rundt den hendelsen.

Deltagerne blir også bedt om å fjerne og ta vare på eventuelt nye flått de har fått på seg etter at du blir med i undersøkelsen.

Flåtten undersøkes for innhold av smittestoff. Alle analyser gjøres ved Linköpings Universitet i Sverige.

Hvem står bak studien

jente_i_gressDet er forskerne ved Linköpings Universitet i Sverige som står bak studien og i oppstarten gjøres alle analyser der. Etter hvert vil norske forskere og flere legekontor inviteres til å delta. På Tromøy er det kommuneoverlege Harald Reiso som er prosjektleder. Antibiotikasenteret for primærmedisin, ASP, ved avdeling for allmennmedisin, Universitet i Oslo (UiO) er bindeledd mellom svenske og norske forskere. Doktorgradskandidat og allmennlege Knut Eirik Eliassen er initiativtager og kontaktperson ved UiO. Se også www.stingstudien.no

 

Norsk Lyme Borreliose-Forening gir ikke nødvendigvis støtte til alt som skrives i denne spalten, og det er ingen forutsetning at gjesteskribentene deler NLBF sine synspunkter

Følg oss