Sopp mot flått?

I prosjektet TICKLESS hvor Bioforsk ser på om det er mulig å redusere forekomst av flått og flåttbåren sjukdom hos sau gjennom integrerte tiltak tas det blant annet i bruk nyttesopp for å redusere antall flått. Kanskje er dette også morgendagens gladnyhet for turgåere.

Av Annette Folkedal Schjøll, Lise Grøva og Ingeborg Klingen ved Bioforsk

Flåttens naturlige fiender

Det finnes lite kunnskap om flåttens naturlige fiender, men enkelte rapporter viser at blant annet fugler, rovmidd, rovinsekter, nematoder og sopp kan forsyne seg av flåtten. Mer kunnskap om flåttens naturlige fiender kan gjøre oss i stand til å påvirke flåttpopulasjonen ved hjelp av disse naturlige fiendene. I TICKLESS studerer vi derfor både naturlig forekommende nyttesopp, nyttenematoder og rovmidd. Videre ser vi på om bestemte typer nyttesopp kan tilføres flåttens habitat (boområde) på en slik måte at de reduserer antall flått. Foreløpig har vi i de områdene vi har undersøkt ikke funnet naturlig forekommende nyttesopp eller nyttenematoder som dreper flåtten. Det ble imidlertid funnet mange ulike arter rovmidd som kan opptre som naturlige fiender til flått. Vi vet også at soppen Metarhizium brunneum hører til blant flåttens naturlige fiender og at den er naturlig forekommende i norsk natur. Soppen dreper flått ved at soppsporer (soppens «frø») fester seg til og spirer på huden til flåtten. Deretter trenger den inn i flåttkroppen hvor den produserer soppgifter som dreper flåtten. Når flåtten er død fortsetter soppen å vokse til den fyller hele flåttkroppen. Deretter trenger den ut av flåtten igjen og danner nye sporer utenpå flåttkroppen. Disse kan spre seg til nye flått. Metarhizium brunneum er på EU’s «JA-liste for plantevernmidler» og har gjennomgått økotoksikologiske og humantoksikologiske tester som viser at den ikke er farlig for mennesker, dyr eller miljø.

Soppinfisert flått av arten Ixodes ricinus, hunkjønn t.v. og hankjønn t.h. Foto: Karin Westrum, Bioforsk Plantehelse.

I TICKLESS samarbeider vi med blant annet University of Innsbruck i Østerrike hvor de har gode resultater med bruk av denne soppen mot flått i rekreasjonsområder for mennesker. I samarbeid med dem gjennomfører vi derfor nå feltforsøk der vi blander soppsporer av Metarhizium brunneum i vann og sprøyter dette på et begrenset beiteareal på Tingvoll i Møre- og Romsdal. Deretter registrerer vi om flåtten fra dette arealet blir infisert og drept, og om vi får et lavere antall flått i det soppbehandlede området. Vi tar også jordprøver før og etter behandling med soppen for å undersøke hvor mye av den tilførte soppen vi finner igjen i jorda og hvor lenge den overlever der. Vi vil rapportere fra disse forsøkene så snart vi har samlet inn og analysert alle dataene. Hvis du er interessert i disse resultatene og å vite mer om prosjektet kan du følge med på TICKLESS sin egen nettside: www.tickless.no

Potensiale i rekreasjonsområder?

Dersom prosjektet blir vellykket kan denne nyttesoppen potensielt kunne komme turglade mennesker til gode. Vi får mange henvendelser fra privatpersoner, lag og foreninger som gjerne vil redusere flåttproblemet i sine rekreasjons- og turområder. Det vil være interessant å forske på dette, men da må det skaffes prosjektmidler til å finansiere denne typen arbeid. Bioforsk ser absolutt for seg muligheter for å benytte denne biologiske kontrollmetoden, kanskje i kombinasjon med andre tiltak, i begrensede rekreasjonsområder. Man kan for eksempel forestille seg at en tilfører soppsporer langs stier og på enkelte øyer med stor flåttbestand og at man bruker beitedyr som holder vegetasjon nede. I en annen del av TICKLESS har en nemlig vist at økt beiting med sau gir mindre flått. Bioforsk Plantehelse har generelt god kunnskap om kontroll av insekter og midd og kan mye om flåttens biologi og naturlige fiender. Videre har Bioforsk Økologisk og Bioforsk Plantehelse sammen god kompetanse på beitedyr og flått. I samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt og flere andre aktører kan vi bruke denne kunnskapen i en strategi for kontroll av flått, også i rekreasjonsområder.

Flåttbitt hos sau kan føre til sjukdommen sjodogg, som gir høy feber og svekker immunforsvaret. Bioforsk jobber med å finne ut om sopp kan drepe flått der sau beiter. Foto: Lise Grøva, Bioforsk Økologisk.