PCR – påvisning av DNA

PCR: (Polymerase Chain Reaction) er enkelt sagt ein analysemetode som finn genetisk materiale (DNA) frå bakterien i prøver. Det er ofte lav treffprosent på denne analysemetoden, særleg i blodprøver. Det er lite bakterielt DNA i blod, bakteriane er ofte etablert i forskjellige vev, og vil ikkje vere i sirkulasjon i blodet i store nok mengder konstant. Dette betyr at det er liten sjanse for å finne bakterien sjøl om den faktisk er i kroppen. Men: positivt svar er så nært som det er mulig å kome til bevis for infeksjon. Får du negativt svar så beviser det ikkje noko anna enn at dei ikkje klarte å finne det. Om PCR: http://no.wikipedia.org/wiki/PCR

PCR-teknologien er i rivande utvikling, og foreløpig siste generasjon er RealTime PCR. Ved bruk av RT PCR går heile prosessen i lukka miljø, og faren for tilfeldig forurensing på laboratoret blir dermed mindre (ved gode rutiner omtrent null).

Kvart laboratorie har sine egne – ofte patenterte – rutiner rundt PCR-analyser. Dette går både på metodikk for å ekstrahere DNA frå materialet, og på primer (‘mal’) som blir brukt. I praksis betyr dette at sensitivitet kan variere betydeleg mellom laboratoria.

PCR-teknikken gjer det mulig å duplisere ørsmå mengder DNA. Forutsatt at PCR kan levere tilstrekkelige mengder materiale, kan mange laboratorium tilby sekvensiering av DNA. Ved hjelp av sekvensiering kan den ‘genetiske strekkoden’ lesast, og du har grunnlag for å bestemme art / strain.

RealTime PCR har gitt fleire nye muligheiter i forhold til tidlegare generasjonar – lavare risiko for tilfeldig forurensing er nemnt. RT PCR gir (i alle fall i prinsippet) også muligheiter for kvantifisering. Dette er relativt nytt, og det blir på fleire hald jobba med metodikk og rutiner for å tilby dette som rutinetesting, og som støtte for å evaluere behandling. Så langt vi veit er dette eksperimentelt, og foreløpig ikkje implementert som kommersielt tilbud.