Flått i nord
Et to-dagers seminar i Brønnøysund, 4.-5. september, ble brukt til å presentere prosjektet «Flått i Nord». Prosjektet har sin bakgrunn i spørsmål om hvorvidt det er mer flått i Nord-Norge nå enn før, eller om folk bare er blitt mer oppmerksom på flåtten. Mål for prosjektet er å finne ut om det er stedegen flått lenger nord enn Brønnøysund, og å undersøke innhold av bakterier i den nordnorske flåtten.
NLBF hadde en representant på seminaret i Brønnøysund, og vi har fått et referat av de viktigste punktene fra foredragene.
Flått i nord
Presentasjon av prosjektet
24 rapporterte tilfeller av Borrelia på 5 år i Nordland. 470000 innbyggere i Nordland
10 tilfeller på 5 år i Brønnøy-området. 7700 innbyggere.
Studie 1
Samle inn flått fra hunder i Nord-Norge og fra Telemark.
6 veterinærer i Telemark og 20 i Nord-Norge sendte inn flått.
Resultatet er publisert i Experimental and Applied Acarology i 2012.
Man kommer inn med denne lenken:
http://www.springerlink.com/content/uu3734805715281l/?MUD=MP
24% av flåtten fra Brønnøy-området hadde borreliabakterier.
Studie2
Innsamling av flått fra Harstad i nord ned til Brønnøysund. Gikk ut i avisene og oppfordret til å sende/levere inn flått.
I løpet av 2-3 mnd fikk de inn over 700 flått. 310 fra Brønnøy.
17-45% hadde borreliasmitte i Brønnøy. I snitt hver fjerde/hver tredje flått med Borrelia. (Mye lavere nord for Brønnøy).
Flagging (= ”feie” eller flagge over terrenget med et ca 1 m2 stort håndklede og se etter hvor mange flått som har festet seg) for å finne stedegen flått, dvs fra hele syklusen, larver, nymfer og voksne flått:
Nesten ingen funn før en kom sør til Brønnøy-området.
Studie3
Sesonginnsamling av flått i Brønnøy-området. Fant larver/nymfer/voksne, hele syklusen fra april til november. (Hadde en graf som viste mengde pr tidspunkt det ble flagget).
Studie4
Fanget mus på Nord-Helgeland for å undersøke om disse har skogflått. Musene hadde rikelig med flått. Disse flåttene må mikroskoperes før man vet om det er skogflått (Ixodes ricinus). ”Museflått” (en annen type Ixodes) stikker ikke mennesker, men hadde de gjort det, ville det likevel ikke gitt sykdom fordi disse ikke overfører Borrelia.
Studie5
Screening av blodgivere for å sjekke smittestatus (antistoffer) på mennesker i Nord-Norge. Testes med ELISA.
Det ble påpekt fra salen at det ikke var mulighet for å gi blod i Brønnøysund,
Flått i Nord sier: man vet ikke hvordan dette (lille)problemet kan løses. Men man har bestemt seg for å samle inn blod fra de tappestedene som allerede finnes i fylket. I Nordland utgjør befolkningen i Brønnøy 3%; blant 500 blodgivere ville det bety 15 personer. Hvis det forventes at 10% av folk i Brønnøy har Borrelia, ville det bare bety 1-2 antistoff-positive personer. Det er også andre områder i fylket som ikke dekkes av en blodgiverundersøkelse.
Jeremy Gray (prof., UK) hadde innlegg om flått i Nord-Europa. Livssyklus, verter, spredning og framtidig perspektiv. Antall dager i året over 5 grader celsius gir en indikasjon på levekår for flått. Brønnøy skiller seg ut i området nord/sør med flest dager over 5 grader. 205 dager, like mange som i Kristiansand.
Anna Jonsson Henningsson (ph.d., infeksjonslege/mikrobiolog Jönköping)ga et overblikk på flåttbårne infeksjoner i Skandinavia. Fortalte om ”The Sting study” i Sverige som var et samarbeid mellom Sverige og Norge. Registrering i Sverige av flåttbitt og sjekk på borreliasmitte, viser at det er liten sjanse for å bli smittet selv om flåtten er borreliainfisert.
Åshild Andreassen (ph.d., Folkehelsa) fortalte om ”Scandtick” et interreg. prosjekt mellom Norge, Sverige og Danmark.
TBE i Nord-Norge? Ingen studier, ingen funn. Kanskje avhengig av temperatur/klima og verter/hosts
Vet ikke om det finnes TBE i Nord-Norge, men forholdene ligger til rette for det i Brønnøy siden det er Borrelia i området.
Snorre Stuen (prof., Norges veterinærhøyskole): Tick-borne infections in animals.
Hans Hirsch (prof. i infeksjonssykdommer og virussykdommer Basel/Tromsø): Vector-borne virus infections in northern Scandinavia. I Østerrike har TBE-forekomstene gått ned etter vaksinering.
PCR-test utviklet i Sveits for å finne TBE.
Olaf Kahl (Dr., biolog, Berlin): fortalte om metoder for å samle inn flått. Flagging, fra verter, CO2-feller og ’kasser med trepinner i ’(Field plot)for å se når flåtten er aktiv.
Livssyklus til flått – 4.5-5 år i Tyskland, sikkert lengre i Norge.
Frode Stordal (prof. i meteorologi, Oslo): klimaendringer. Viste grensen for 180 dager med temp over 5 plussgrader gir gode vekstvilkår for flåtten. Mener denne har flyttet seg litt nordover, og at den vil flytte seg lengre nordover i tiden fremover.
Vil bli mer av ’ekstremvær’. Oftere ’varmeste dag’ og oftere ’kaldeste dag’. Hvordan vil flåtten reagere på det?
Bjørn-Erik Kristiansen (prof. i medisin, Tromsø): Dønna, ei øy utenfor Sandnessjøen. Nesten ikke funn av flått på øya. Mener flåtten vil komme dit og skal være der og følge med.
Knut Eirik Eliassen (dr.gradstudent, Oslo) kom ikke.
Dag2: Åpent møte
Olaf Kahl: Svar på spørsmål om vaksine mot Borrelia fra salen: et prosjekt i USA strandet, holder på med et nytt. Vanskelig å lage vaksine, siden det bare kan gå mot en variant av bakterien, varierer fra område til område og det blir oppdaget nye varianter hele tiden.
Jeremy Gray: Bekjempelse av flått. Ta bort/redusere antall av de store dyra som er verter for voksne flått.
Dag Hvidsten (overlege, UNN, Tromsø): ny presentasjon av Flått i Nord-prosjektet så langt. Finnes det flått i Nord-Norge? Ja, også nord for Brønnøy!
Reidar Mehl: Bekjempelse av flått. Fortalte om flere steder hvor det er forsøkt å få flåttbestanden ned og hvilke (pensjonert insektforsker, Oslo) metoder som er blitt brukt. Egen del hvor Langøya ved Langesund ble beskrevet litt mer detaljert.
Vivian Kjelland (ph.d., flåttforsker, Kristiansand): Fortalte om oppstart av beiteprosjekt med sau på Sørlandet (Tromøy i Arendal kommune).
Diverse tips som jeg noterte ned i løpet av seminaret:
Hvordan fjerne flått? Fjern den på ett eller annet vis, selv om en klemmer på flåtten når en tar den bort, så vil en ikke presse bakteriene inn i menneskekroppen. Gjør ingenting om det sitter litt av munndelen igjen.
Kahl fortalte om en litt spesiell metode: Ta litt spytt på en finger, la fingeren gå forsiktig i små sirkler oppå flåtten. Etter kort tid slipper flåtten taket, og munndelene trekker den opp etter seg – de blir ikke sittende igjen!
Flåtten tåler 40 graders vask i vaskemaskin, skal den fjernes/drepes, vask på 60 grader. Heng turklærne for seg selv.
Bruk flåttmiddel. Selv om det ikke beskytter 100%, så gir det større beskyttelse enn uten.
Skrevet av Nomi Kristoffersen (NLBF)