Eva Sapi Ph.D. (Norsk oversettelse)

Eva Sapi Ph.D. er Associate Professor i Biologi og Miljøvitenskap ved University of New Haven, der hun kombinerer undervisning og forskning, og veiledning for hovedfagsstudenter, for å utvikle en bedre forståelse av Lyme borreliose. I sin forskning undersøker Dr. Sapi forskjellige former (spirocheter, “round bodies” og biofilm) av Borrelia-bakterien .  Hun studerer også motstandsevne mot antibiotika og naturlige stoffer i de forskjellige formene av bakterien. Hun har organisert tre nasjonale Lyme disease konferanser i løpet av de siste årene.

Innledning

Lyme borreliose er forårsaket av bakterier av arten Borrelia burgdorferi,og blir overført til mennesker via flått. ^(1-2) Mange forskere, inkludert University of New Haven’s Lyme disease forskergruppe, har fokusert på å identifisere nye, flåttbårne bakterier, virus og sopp, som ko-infeksjoner i flått, eller i pasienter med tidligere flåttbitt. ^(1-2) På tross av dette arbeidet og introduksjon av nye behandlingsregimer, er det lite forbedring i resultat etter behandling hos en del Lyme pasienter.

Kan andre arter enn bakterier, virus eller sopp være årsak til disse kroniske problemene som man finner hos en del Lyme pasienter? Det har vært antydet at enkelte parasitter også kunne være en faktor i Lyme disease. Enkelte europeiske leger har allerede tatt inn Ivermectin, et antihelminth-preparat, i sine behandlingsregimer med overraskende gode resultater. Ivermectin er velkjent som effektiv behandling mot infeksjoner med filarie nematoder, og er ofte brukt av veterinærer for å behandle parasittinfeksjoner. ⁽³⁾

Kan Lyme-pasienter ha ko-infeksjon med filarie nematoder, og kan de få en slik infeksjon gjennom flått? Det eneste publiserte bevis på at det kan finnes slike filarier i flått er fra et arbeide av Burgdorfer i 1984, der tretti mikrofilarier (art ikke identifisert) ble funnet i en voksen Ixodis dammini flått fra Shelter Island, NY. ⁽⁴⁾ Black flies (fluer) har allerede blitt identifisert som vektorer (bærere) av filarie nematoder. ⁽⁵⁾

Det er interessant at flått kan brukes i laboratorieforsøk, som vektorsystem for å studere overføring av filarie nematoder. Det ble vist at infiserte nymfer kunne overføre filariene. ⁽⁶⁾ Hvis filarie nematoder var en flåttbåren ko-infeksjon hos Lyme pasienter, ville det behøves tilleggsbehandling med spesielle preparater for å utrydde disse nematodene. Dette kunne forklare hvorfor standard antibiotikabehandling ofte mislykkes i noen tilfeller av kronisk Lyme disease. ⁽⁷⁾

Foreløpige forsøksdata fra forskningsgruppa ved University of New Haven om mulig forekomst av filarie nematoder i flått, tyder på at Ixodes flått kan inneholde sekvenser av DNA fra filarie nematoder. Disse sekvensene er veldig lik sekvenser fra en art av filarie nematoder som kalles Onchocerca  (Presentert på ILADS konferansen 29. October  2009, og på University of New Haven Lyme Disease konferansen 8. May 2010.)

Filarier infiserer mer enn hundre og tjue millioner menn, kvinner og barn over hele verden ⁽⁸⁾.  Det finnes mange nematodearter som bruker mygg som vektor, og som forårsaker forskjellige lymfatiske filarieinfeksjoner. Onchocerca volvulus, for eksempel, er årsak til “river blindness”.⁽⁹⁾ Det er likevel meget mulig at den arten vi har funnet i flått er en helt ny art av Onchocerca, siden det bare er delvis likhet i DNA. En fylogenetisk tilnærming blir nå brukt for å bestemme med sikkerhet filarieart og likhet med andre arter.

Identifisering av denne potensielt helt nye, flåttbårne, sykdomsframkallende organismen kunne bidra til å utforme mer spesifikke tester og behandlingsregimer for pasienter som har blitt syke etter flåttbitt. Det kunne også bidra til å gi helt nye mål for behandling som leger kunne prøve ut for de kronisk syke Lyme pasientene.

(Støtte til dette forskningsarbeidet er gitt av Turn the Corner Foundation, til E.S.)

1. Krause, P.J. et al. 1996. Concurrent Lyme disease and Babesiosis: Evidence for increased severity and duration of illness. JAMA; 275: 1657-1660.

2. Adelson, M.E. et al. 2004.  Prevalence of Borrelia burgdorferi, Bartonella spp., Babesia microti, and Anaplasma phagocytophila in Ixodes scapularis Ticks Collected in Northern New Jersey. J. Clin. Microbiol; June 1, 2004. 42(6): 2799 – 2801.

3.  Mullen, G. & Durden L. 2009. Veterinary Importance.  Med. Vet. Entomol; Academic Press. 2^nd Ed.  263.

4. Beaver, P.C. and Burgdorferi W. 1984. A microfilaria of exceptional size from the Ixodid tick, Ixodes dammini from Shelter Island New York. J. Parasitol; 70: 963-966.

5. Walsh E.  1983. Sampling simuliid black flies. Pest and Vector Management in the Tropics: 93-99.

6. Olmeda-Garcia A.S. & Rodriguez J.A.  1994.  Stage specific development of filarial nematodes in vector ticks, J. Helminthol; 68, 231-235.

7. Stricker, R.B. 2007. Counterpoint: long-term antibiotic therapy improves persistent symptoms associated with Lyme disease. Clin Infect. Dis; 45(2):149-157.

8. Rajan, T.V. 1990.  Molecular biology of human lymphatic filariasis. Exp. Parasitol; 70: 500-503.

9.Morales-Hojas, R., Cheke, R.A. & R.J. Post. 2007. A preliminary analysis of the population genetics and molecular phylogenetics of Onchocerca volvulus (Nematoda: Filarioidea) using nuclear ribosomal second internal transcribed spacer sequences. Mem Inst Oswaldo Cruz. Nov; 102(7): 879-882.

Norsk Lyme Borreliose-Forening gir ikke nødvendigvis støtte til alt som skrives i denne spalten, og det er ingen forutsetning at gjesteskribentene deler NLBF sine synspunkter{jcomments on}