Nye muligheter for diagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Nå er det mulig å få utført avanserte diagnostiske tester for flere flåttbårne infeksjoner ved Lab1 (tidligere BM-lab) i Oslo.

Der har de anskaffet moderne analyseutstyr, og har nå et bredt tilbud. Analysepakken som er satt opp, tilbyr både serologiske tester og direkte påvisning av en rekke agens ved help av PCR (Genbasert test metode).

Flåttbårne sykdommer er et voksende problem, og diagnostikk er en utfordring. Selv om borreliose er den vanligste av disse infeksjonene, er det også flere andre som kan gi sykdom hos mennesker. Både pasienter og leger opplever at det kan være veldig vanskelig å få adgang til testing for slike infeksjoner, og det nye tilbudet om tester for flåttbårne infeksjoner ved Lab1 kan være et godt alternativ for mange.

Laboratoriesjef ved Lab1, Dag Tveiten, har travle dager i forbindelse med flytting til nye lokaler på Skøyen i Oslo, men tar seg tid til å svar på noen spørsmål:

PCR for flere bakteriegrupper

Dere utfører nå multiplex PCR, kan du si noe om hva dette innebærer?

–        Multiplex PCR er en metode der man kan teste for mange forskjellige bakterier samtidig. Maskinen har med seg en ”genetisk kode” for hver av bakteriene, og leter etter alle samtidig. I analysen vi har satt opp, kan vi utføre testing for 7 forskjellige flåttbårne bakteriegrupper samtidig. Vi tester altså for genetisk materiale (DNA) fra Borrelia sp, Bartonella sp, Coxiella burnetii, Ehrlichia chaffeensis, Anaplasma phagocytophilum, Francisella tularensis, og Rickettsia sp. Testen fanger opp alle de kjente Borrelia-stammene, B. burgdorferi ss, B. garinii og B. afzelii, og i tillegg de nyoppdagede B. miyamotoi, B. carolinensis, B. bavariensis, B. spielmanii og B. californiensis.

Gjør dere disse analysene på forkjellige typer vev?

–        Foreløpig gjøres bare analyser på fullblod. Seinere vil det også bli mulig å få undersøkt andre aktuelle vev (hud, leddvæske). Analyse på blod er sannsynligvis mest sensitiv i tidlig fase av sykdom, og det er som kjent viktig å kunne påvise infeksjon så tidlig som mulig for å hindre utvikling av kroniske sykdommer. Har man fått et flåttbitt med utvikling av erythema migrans (EM) er det ingen grunn til å teste. Men det er en del pasienter som ikke utvikler EM og har symptomer, da kan PCR være aktuelt å rekvirere.

Det er altså snakk om direkte påvisning av bakterier i blod, hvordan kan dette sees i forhold til den hissige debatten som har vært om bruk av mikroskopi til å påvise bakterier i blod?

–        Ja, det er mange som sender blod til forskjellige mikroskopiundersøkelser både i Norge og utlandet. Dessverre er det ting som tyder på at mikroskopering kan gi en del falske positive svar på grunn av artefakter. PCR testen kan være viktig for å bekrefte funn fra mikroskopi.

Blir disse testene kvalitetssikret på en måte som gjør at de blir akseptert i offentlig norsk helsevesen?

–        PCR er generelt akseptert som en sikker metode for å påvise infeksjoner av forskjellig slag. Utstyret/metoden vi bruker i denne PCR-analysen er nylig IVD-godkjent. IVD står for In vitro diagnostikk, og metoden har vært testet og godkjent i forhold til krav spesifisert i EØS-avtalens IVD- direktiv. For ytterligere kvalitetssikring av analysene vil Lab1 videresende prøver med positive PCR-resultater til norske referanselaboratorier. Vi har for øvrig dialog med det offentlige helsevesen som har vist stor interesse for denne type ny teknologi. Så langt tyder det på at man her har funnet en metodikk som også det offentlige ønsker å benytte på sikt. Det krever imidlertid kompetanse, erfaring og internasjonale nettverk for å benytte denne type teknologi, hvilket gjør at det nok går noen år før dette blir vanlig på norske sykehus.

Antistofftester og Luminex-teknologi

Som første, og foreløpig eneste, laboratorium i Norge, har Lab1 tatt i bruk Luminex-teknologi på antistoffer for Borrelia. Hva er dette?

–        Luminex kombinerer screening (ELISA) med Blot og vi er det første laboratoriet i Norge som har denne type teknologi til å undersøke IgM og IgG antistoffer overfor Borrelia antigener.

Hva med antistofftester for andre infeksjoner?

–        Når det gjelder antistofftester benytter vi det aller beste. For Bartonella, Rickettsia og Anaplasma bruker vi IFA-metoder fra Focus Diagnostica. Det er godt validerte metoder som blir benyttet ved norske sykehus, og også ved anerkjente laboratorier i hele verden. Det har vært liten diskusjon rundt hvorvidt dette er godt nok validerte metoder, og er allment akseptert som sikre analyser.

Babesia-diagnostikk

Mulig infeksjon med Babesia har vært diskutert en del i pasientmiljøer, og analysemuligheter i Norge har vært etterlyst. Hva har dere å tilby?

–        Lab1 tilbyr nå både antistoffundersøkelser og PCR for Babesia. Disse prøvene sender vi til Institutt for Parasitologi i Zürich for analyse. Dette er et meget velrenommert laboratorium som benyttes av norske og svenske spesialister.

Både antistofftester og PCR er metoder som i prinsippet er anerkjent i diagnostikk av borreliose og andre infeksjoner. Det har vært en diskusjon om bruk av kontroversielle tester som LTT og CD57. Hvordan ser dere på disse testene?

–       Disse testene kan ha verdi dersom de benyttes til det de er ment for, men krever innsikt og kompetanse, og må tolkes med forsiktighet av rekvirent. Det er for øvrig viktig å poengtere at de ikke er egnet til å stille borreliose diagnoser. Forskning tyder på at LTT test kan være nyttig for å måle behandlingsrespons ved antibiotikabehandling av borreliose. Lymfocyttransformasjonstester (LTT) og NK-celler subgruppe CD57+ test kan rekvireres hos oss, da disse testene er en del av vårt testpanel.

Satsing på diagnostikk av flåttbårne sykdommer

Flått og infeksjoner har blitt et kontroversielt tema, og den offentlige debatten er til tider ubehaglig skarp. Likevel går dere så tungt inn på dette feltet, dere satser og investerer mye for å kunne tilby diagnostiske tester? Hvorfor?

Når det gjelder debatten som raser holder vi oss til faget og vitenskapen, og kun det. Vi har bevisst ikke involvert oss i mediedebatten, og fokuserer på å jobbe sammen med norske og internasjonale fagnettverk for å jobbe konstruktivt og målrettet. Det er den genuine interessen etter å forske, komplettere og sette sammen mosaikkbrikker av vitenskap som vi har sagt skal være styrende for oss. Vi bidrar med den delen som omhandler laboratorietesting, og så er det like viktig at andre løser delene forbundet med diagnostikk og behandling. Vi har også ansatt lege Péter A. Csángó, spesialist i medisinsk mikrobiologi som fagekspert innen dette området. Når det gjelder investeringene er de betydelige, men vi har sagt at vi til enhver tid skal ha det aller siste av validert teknologi. Det har vært og forblir en viktig grunnstein for oss i Lab1. Dag Tveiten legger til at laboratorieundersøkelser som henvises til Lab1 må rekvireres av lege og undersøkelsene er ikke på refusjon og må betales av pasient i sin helhet. Private helseforsikringer kan dekke utgiftene til undersøkelsene ved Lab1 hvis den er henvist av lege.

Laboratorieundersøkelser flåttbårne sykdommer: http://www.lab1.no/images/Marketing/Informasjonsmateriell%20-%20Brosjyre%20-%20Flåttbårne%20sykdommer%20Lab1.pdf