Det kan detekteres Borrelia DNA i leddene til Borrelia burgdorferi infiserte mus etter ceftriaxone behandling

Yrjänäinen H. et al. Persistence of borrelial DNA in the joints of Borrelia burgdorferi-infected mice after ceftriaxone treatment. APMIS. 2010 Sep 1;118(9):665-73

Gruppen som har skrevet denne artikkelen har tidligere vist at Borrelia burgdorferi-smittede og ceftriaxone-behandlede mus har levedyktig spirochetes i kroppen , siden immundempende behandling lar B. burgdorferi detekteres i  cellekultur. Imidlertid forble tilholdsstedene for de vedvarende spirochetes ukjente . I dette studiet ville de undersøke nærmere hvor spirochetene overlevde.

C3H/HeN mus ble smittet via intradermal nål injeksjon med B. burgdorferi ss N40 . Musene ble behandlet som følger: ( i) kort ( 5 dager ) og ( ii ) lang ( 18 dager ) kur med ceftriaxone 2 uker etter infeksjon og drept etter enten 10 eller 30 uker , eller ( iii ) musene fikk ceftriaxone i 5 dager etter 18 uker med infeksjon og ble drept 21 uker etter behandlingen . Etter endt behandling ble vev av B. burgdorferi-smittede og ceftriaxone-behandlede mus analysert ved dyrking  og PCR  for å avsløre foci av vedvarende spirochetes . Det ble tatt vevsprøver for dyrking fra tibitorsalt ledd, øremuslingen, hjerte, nyre, lymfeknuter og milt. Vevsprøver for PCR med spesifkke primere for flaB og ospA ble tatt fra ledd og blære.

Alle prøver av ceftriaxone behandlede mus var kultur negative , mens alle ubehandlede kontroller ble kultur positive . B. burgdorferi DNA ble funnet i leddene i 30-100 % av de behandlede mus. Resultatene viser klart at ledd eller vev i nærheten av ledd er en felles er nisje for vedvarende B. burgdorferi i ceftriaxone-behandlede mus. Ceftfriaxone  er et antibiotika som inhiberer syntesen til bakteriers cellevegg og derved også celledeling. B. burgdorferi spirocheter som invaderer ledd kan være i en metabolsk inaktiv tilstand og drepes derfor ikke av antibiotikabehandling.

Etter min mening er dette et bra utført studie som viser hvordan B. Burgdorferi kan overleve antibiotika behandling. Artikkelen fremhever at det antageligvis er spirocheter som overlever antibiotikaet, og viser hvor viktig det er å kjenne til biologien til B. Burgdorferi for å forstå hvorfor reaktivering av borrelia kan skje. Studiet kan benyttes som bevis på at det er viktig å bli behandlet med plaquenil eller andre medikamenter som tar cysteformen av bakterien, i kombinasjon med antibiotium som tar spirochetene. Studiet kan også benyttes som bevis for at det ofte er nødvendig med gjentatte behandlinger for å bli frisk av borrelia.

{jcomments on}