Tor – Haugesund

Det hele begynte vinteren 2007 da trettheten kom sigende. Oppsøkte lege i januar 08, og fikk straks diagnosen depressiv lidelse. Diverse blodprøver ble tatt, blant annet borrelia som viste : IgG tvilsom IgM pos., kan være aktuell infeksjon. Fikk da en standard kur med doxycyclin og flagyl i 3 uker, «bare sånn i tilfelle» sa legen. Formen ble da noe bedre men etter en stund var jeg tilbake til der jeg var.

Jeg har prøvd alt av antidepressive medisiner uten virkning, noe jeg ikke var overrasket over. Jeg følte meg ikke deppa men utslitt! Andre plager i tillegg til den ekstreme trettheten var smerter i armer og bein, overfølsom hud, og overfølsomhet for lys. Jeg fikk presset gjennom flere borrelia prøver, men spinal- og blodprøvene viste bare at jeg hadde hatt borrelia (antistoff). Har vært av og på med sykemeldinger, og begynte nesten å tro på legen at det var hodet feilen kom i fra. Men jeg satt fortsatt med følelsen av at det måtte komme fra et flåttbitt.

Jeg mistet jobben min i november 09 fordi legen ikke ville skrive ut sykemeldinger lenger.  «Gå en tur i skog og mark og tenk over livet » var det jeg fikk høre nesten hver gang jeg var der. Det hjalp jo ikke, tvert om, når jeg måtte være fysisk aktiv og ble mer sliten av det. Jeg kom meg til psykolog i desember 09 bare for å få et svar fra dem, og psykologen var ikke i tvil. Jeg var helt normal og hun syntes jeg skulle sjekke mer opp i forhold til borrelia.

Det siste året har jeg sett litt på andre sine «kamper» mot det norske helsevesenet og visste egentligt hvem jeg skulle ringe. En kort samtale med Arena klinikken så var det i gang, svarene var ikke i tvil – kronisk borrelia….  Er nå igang med Clarithromycin teva 500 mg og plaquenil 200mg, holder meg stort sett på sofan, men ser lyst på livet igjen…