Yvonne, Østfold
En morgen i påsken 2011 våknet jeg uten å kunne høre på venstre øret. Jeg hadde ikke vondt i øret, og når jeg dro til min fastlege mente han at det var ”vann” i øret. Når hørselen fortsatt var borte etter en uke, oppsøkte jeg en privat øre, nese – halslege som fastslo at jeg var blitt 100% døv på øret, dette kalles ”sudden deafness“ og kan ha sin årsak i tumor eller flåttbitt. Vi tok en blodprøve. Etter å ha kommet meg etter sjokket, husket jeg at jeg ble bitt av noe i hodet noen uker før når jeg var på en skogstur i Tyskland. Etter denne turen fant jeg flått på min hund og jeg kjente tydelig bittet i hodet. Jeg bestilte en ny time hos spesialisten med en gang, fortalte om bittet og bad om å få antibiotika. Jeg fikk beskjed om at vi måtte avvente blodprøven. Denne viste seg til å være positiv, men nå skulle jeg vente enda 4 uker for å ta en ny prøve som skulle bekrefte borreliose. Jeg fortalte også min fastlege om bittet, den positive første prøven, han stod også på at det måtte tas en ny prøve. De neste prøvene (3) var negative og dermed ble borreliose utelukket.
I ukene som fulgte ble det tatt MRT og CT undersøkelse, til slutt ble diagnosen: akutt døvhet uten kjent årsak. Jeg begynte å føle meg svimmel og kvalm, men førte dette tilbake til hørselstapet. I løp av sommer og høst 2011 begynte jeg å føle meg ekstremt sliten, også når jeg hadde sovet mye, jeg ble ofte kvalm spesielt når det var mye lyd rundt meg. Når jeg drakk et glass vin ble jeg veldig dårlig. Jeg hadde vondt i leddene, spesielt om morgen. Så skjedde det ”rare” ting: Når jeg la meg, kriblet det i hele kroppen. Jeg fikk ekstremt vondt i hodet og klarte ikke å tenke riktig, jeg glemte ting som jeg akkurat hadde hørt og klarte ikke å konsentrere meg lengre enn i noen minutter. Jeg klarte ikke å ta enkle avgjørelser. Jeg snakker flere språk flytende, men plutselig fant jeg ikke ord og stoppet opp midt i setninger. Vanligvis skriver jeg veldig raskt og riktig på PCen uten at jeg trenger å se på skjermen, men plutselig begynte jeg å bytte bokstavene. Jeg hadde blitt dyslektisk. Lymfeknutene mine i halsen var hovne. Jeg følte meg ikke som meg selv lenger.
Når jeg kjente at det skjedde ting i det friske øret bestemte jeg meg til å oppsøke fastlegen igjen. Hans kommentar: ”Du må innse at det er vanskelig å miste hørselen. Du er ikke syk, du sliter bare litt psykisk.” Jeg kjente på meg at det ikke var slik og bestemte meg for å finne ut hva som feilet meg. Jeg sjekket mer rundt borreliose og fant informasjon at bakteriene kan påvirke hørsel, og jeg gjenkjente flere av symptomene jeg selv hadde. Jeg tok kontakt med Arenaklinikken, tok blodprøven som ble sendt til Augsburg. Så fikk jeg beskjed om at jeg hadde en kraftig borreliainfeksjon. På det tidspunktet var jeg så dårlig at jeg var 100% sykmeldt fra jobben. Jeg klarte ikke å gå tur med hunden min og hadde en følelse av at jeg ikke var meg selv.
På Arenaklinikken ble jeg endelig trodd på og forstått. Jeg startet behandlingen med antibiotika i desember 2011 og formen min har nå (3 måneder senere) blitt mye bedre. Hørselen er fortsatt borte, men jeg kjenner at det skjer noe i øret. Jeg går tur hver dag, har fått overskudd, leddsmertene er mye mindre og jeg klarer å tenke og skrive som før. Det går i bølger og jeg har gode og dårlige dager men har lært at det er viktig å være tålmodig.
Jeg angrer på at jeg trodde på legene og ikke tok kontakt tidligere med Arenaklinikken, da kunne jeg kanskje blitt spart for den vemmelige følelsen å miste kontroll over tale – og skriveevne. Dessverre er de fleste legene ikke ydmyke nok til å kunne innrømme at de ikke vet nok når det gjelder borreliose, jeg anbefaler at man kun stoler på spesialister som på Arenaklinikken når det gjelder denne slemme sykdommen.
