Babesiose

Babesia er en blodparasitt som er veldig utbredt blant pattedyr, biologisk minner den mye om Malaria. Over 100 forskjellige Babesia-typer er kjent, men bare et fåtall er vist å være sykdomsfremkallende hos menneske. En ny stamme ble karakterisert i Tyskland i 2007, Babesia EU1 (nå mer kjent som Babesia venatorum), etter et tilfelle av sykdom, og det har vist seg at denne stammen er mer utbredt i enkelte områder av Europa enn de best kjente stammene B. divergens og B. microti, også i Norge.

Babesiaparasittene går inn i røde blodceller der de oppformerer seg og blir frigjort til blodvæsken for så å infisere flere røde blodceller. Foreløpig er det bare ett offisielt påvist tilfelle av babesiose hos menneske i Norge.

Mennesker med intakt milt og normal immunrespons vil vanligvis holde en slik infeksjon i sjakk, men det er også kjent at infeksjonen kan ha et mildere kronisk forløp eller at man kan ha en subklinisk infeksjon uten symptomer. Det dukker stadig opp nye rapporter på alvorlig babesiose også hos immunfriske, se for eksempel denne case-rapporten fra Frankrike, der en ung kvinne og en ung mann begge ble lagt inn på sykehus med symptomer et par uker etter flåttbitt. En skal være klar over at funn av lav parasittemi i blodutstryk ikke er ensbetydende med mindre alvorlig sykdom og at inkubasjonstiden kan være lang, – helt inntil et år.

Typiske symptomer på babesiose kan være feber, influensalignende sykdom, utmattelse, hodepine, frysninger, svetteanfall, muskelsmerter, leddsmerter og mørkfarget urin. Babesiose kan forekomme sammen med Lyme borreliose, og symptomene overlapper. Dette kan gjøre diagnostisering vanskelig og samtidig infeksjon kan forverre sykdomsbildet.

Babesiose er i økning globalt. Smitte forekommer med flåttbitt, blodoverføring, organtransplantasjon og fra mor til foster. Det finnes per i dag ingen rutiner for undersøkelse av blodprodukter, i Europa. Kristina Persson ved Lunds universitet i Sverige tar opp dette etter å ha undersøkt utbredelse hos svenske pasienter. Hun sier i et intervju at hun regner med at flere tusen svenske innbyggere bærer smitten og at babesiose er alvorlig underdiagnostisert fordi klinikere ikke vet hva de skal lete etter. For mer informasjon hør overlege og dosent i parasittologi Kristina Persson fortelle mer i dette intervjuet.

Den belgiske forskeren L. Lempereur, som for noen år tilbake bisto M. Vayssier-Taussat med opplæring av andre forskere fra hele Europa på diagnostikk av flåttbåren sykdom, gjorde en lignende undersøkelse av rundt 200 pasienter med kjent flåttbitt og symptomer. Hun fant at en stor andel av disse hadde antistoff mot B. divergens, B. venatorum og B. microti. I en mye mindre undersøkelse i Norge fant man Babesia-antistoff hos en andel langtidssyke (upublisert materiale).

Av den yngre generasjonen forskere, er Marie Jalovecka ved Institutt for parasittologi i Tsjekkia den som kan mest om Babesia. Hun fikk en europeisk pris for sin avhandling om Babesia, der hun også tilbyr interesserte forskere og klinikere globalt, en infeksjonsmodell ved instituttet slik at de kan fordype seg og bidra til mer kunnskap om Babesia. Per i dag konsentrerer hun seg om alle sider ved parasittens livssyklus og undersøker også muligheter for bedre medisinsk behandling av denne potensielt farlige parasittinfeksjonen. Hele avhandlingen til Marie Jalovecka kan fås ved henvendelse til Norsk Lyme Borreliose-Forening på e-post. 

Diagnose kan stilles ved hjelp av serologi, PCR, immunfluorescens eller vanlig mikroskopi. I Norge finnes ingen innarbeidet rutine for laboratorietesting av denne sykdommen, siden den anses som sjelden. Det finnes mange europeiske laboratorier som kan teste for antistoffer mot de vanligste humanpatogene stammene. Det finnes også laboratorier som kan utføre PCR-testing for Babesia, men klinisk sensitivitet for metoden er ikke kjent. I Giemsa-fargede blodutstryk vil Babesia typisk komme til syne som ringstrukturer inne i de røde blodcellene. Ser man 4 slike små ringer forbundet som et kors inni blodcellen (”Malteserkors”), så er det bevis for Babesia-infeksjon. Mikroskopi kan lett overse infeksjon hvis en lav andel av blodcellene er infisert. 

For mer informasjon: (Her vil det i løpet av kort tid komme flere case-rapporter)