Hvilke tester kan jeg ta for å finne ut om jeg har Lyme borreliose?

Det finnes mange ulike tester. Se egen artikkel om Laboratorietester for grundigere omtale. Testene kan grovt sett deles i 2 hovedgrupper

1. Indirekte tester
De som leter etter antistoffer som kroppen har produsert som forsvar mot borreliainfeksjon.
Disse antistoffene er ikke bevis, men sterke indikasjoner på at pasienten har eller har hatt infeksjon. 
Av de vanligste i denne gruppen er;
Elisa-metoden – brukes av de fleste norske sykehus og er den vanligste testen du får hos fastlegen.
Western blot-metoden – bare noen få laboratorier tilbyr denne, og i Norge er det som regel nødvendig med rekvisisjon fra spesialist. WB blir ofte brukt for å etterprøve positivt utslag ved Elisa.
Immunkomplex –  foreløpig ikke en standardtest – blir brukt i forsøkssammenheng ved Sykehuset i Vestfold.
Elispot – Brukes ved Borreliose Centrum Augsburg i Tyskland (kan også tas ved Lab1).

Husk at forskjellige laboratorier kan bruke testsett med litt forskjellige egenskaper.

2. Direkte påvisning
Dette er metoder for direkte påvisning av Borrelia i blodet (eller andre biologiske prep.). Dette går enten på dyrking, fluorescensmikroskopi eller påvisning av artsspesifikk DNA.  Sannsynligheten for falsk negativ ved direkte påvisning er stor, men samtidig er påvisning ved en av de aktuelle metodene veldig nær et faktisk bevis på aktiv infeksjon. Helsevesenet tilbyr ikke disse testene i dag. Spesielt PCR-teknologien (påvisning av DNA) er i rask utvikling, og flere laboratorier rapporterer nå om stor treffsikkerhet.

Og husk: Ingen test kan utelukke Lyme borreliose.